Buldring er en form for fjellklatring som utføres uten bruk av tau eller sele. Det dreier seg vanligvis om å klatre korte ruter, eller "problemer", på små fjellformasjoner eller kunstige fjellvegger, kalt buldreblokker, kun ved hjelp av klatresko og kritt for å forbedre grepet. Steinblokkene er vanligvis ikke mer enn 6 meter høye, og klatrerne bruker matter, såkalte crash pads, for å beskytte seg i tilfelle fall.
Crashpads er tykke skummatter som plasseres under og rundt en kampestein for å beskytte klatrere mot skader ved fall. De er laget av flere lag skum og er utformet for å absorbere støtet fra en fallende klatrer. Fallunderlag er en viktig sikkerhetsfunksjon ved buldring, og det er viktig at de er sertifisert for å sikre at de oppfyller sikkerhetsstandardene.
Fallunderlag er vanligvis sertifisert av produsenten for å oppfylle visse sikkerhetsstandarder, for eksempel de som er fastsatt av Den europeiske standardiseringskomiteen (CEN) eller Consumer Product Safety Commission (CPSC) i USA. Sertifiseringen sikrer at kollisjonsputene er testet for å sikre at de gir tilstrekkelig beskyttelse i tilfelle fall.
Det finnes ingen felles internasjonal organisasjon for buldring. Buldring er en relativt ny og raskt voksende sport, og ulike organisasjoner og forbund har tatt ledelsen i å fremme og organisere konkurranser og arrangementer på nasjonalt og internasjonalt nivå.
En av hovedorganisasjonene for buldring er International Federation of Sport Climbing (IFSC), som er anerkjent av Den internasjonale olympiske komité (IOC) som verdens ledende organ for klatresporten, som inkluderer buldring. IFSC er ansvarlig for å organisere og fremme internasjonale klatrekonkurranser, inkludert verdenscupserien i buldring og andre disipliner, samt verdensmesterskapet i klatring.
I tillegg til IFSC finnes det også nasjonale og regionale organisasjoner som fremmer og organiserer buldrearrangementer og -konkurranser. Disse kan omfatte klatreforbund, klatresentre og andre organisasjoner som er spesifikke for enkelte land eller regioner.