Hockeyflater uten vanning
Det internasjonale hockeyforbundet (FIH) ønsker seg kunstgressbaner som har de samme spilleegenskapene som vått gress, men som ikke krever vanning for å oppnå dem. Det er et ambisiøst ønske som ser ut til å bli vanskelig å oppfylle. Hva er status i dag?
I 2018 ble FIHs beslutning bare sett på som et håp, men anno 2022 har alvorlighetsgraden av visse værfenomener eller forekomsten av dem på steder som aldri hadde forventet å bli rammet, gjort en slik jakt til en absolutt nødvendighet.
Ubalansen i vannforbruket vårt er spesielt bekymringsfull. Ifølge Sports Turf Research Institute anslås verdens daglige forbruk av drikkevann til rundt 10 milliarder liter. Likevel er mange lokalsamfunn rundt om i verden tvunget til å overleve på bare noen få dråper på grunn av manglende nedbør.
Drikkevann er blitt så verdifullt at all annen bruk enn å dekke de grunnleggende behovene til planter, dyr og mennesker bør vurderes eller revurderes nøye, og det er grunnen til at FIH bestemte seg for å forfølge denne oppgaven.
I 2018 krevde én vanning av en hockeybane 18 000 liter vann. I dag er dette behovet redusert til ca. 6000 liter, samtidig som moderne kunstgressbaner har en tendens til å holde bedre på vannet. Likevel er elitehockeybaner svært avhengige av vann for å sikre ballkontroll, ballhastighet, grep og konsistens, og for å minimere risikoen for å brenne seg på huden når man glir eller faller.
Hvis kunstgressindustrien lykkes med å utvikle et kunstgressgress uten vanning, vil det gjøre infrastrukturinvesteringer i ishockey mer attraktive for Den internasjonale olympiske komité (IOC) og arrangører av internasjonale turneringer som vanligvis krever flere avanserte baner i en begrenset periode. Det vil også senke eller fjerne hindringer for sportens utvikling i land der vanning av kunstgressbaner er umulig eller oppfattes som moralsk uakseptabelt.
Oppdatering av standardene
FIH Hockey Turf and Field Standards definerer i dag hvilket gress som skal være vått for å sikre tilfredsstillende ytelse for baner i FIHs globale kategori. Disse standardene må først oppdateres før FIH kan gå videre med sine planer.
For å kunne gjøre dette ga FIH testinstituttet Labosport og det engelske Loughborough University i oppdrag å blant annet identifisere de viktigste egenskapene som skiller mellom vått og tørt underlag. Labosport ble også bedt om å utvikle nye testmetoder for å måle de identifiserte egenskapene.
"Vi har identifisert fire viktige spillhendelser der egenskapene til en vannbasert bane anses å være viktige: ballens hastighet, skrå ballsprett, friksjon mellom stav og underlag og utførelse av 3D-ferdigheter som løft, jinks eller pops", forklarer professor David James fra Labosport UK.
Sammen med professor Paul Fleming fra Loughborough University har han intervjuet og studert elitespillere fra ulike land og samlet inn objektive, spillrelevante målinger av samspillet mellom ball, kølle og underlag. Overraskende nok ble interaksjon med skoenes underlag ikke nevnt nok til at det ble tatt med i betraktningen. "Spillerne vi snakket med, tok rett og slett ikke opp dette som et problem."
Oversettelse av svarene
Studien har vist at hockeyspillere ser ut til å foretrekke raske, våte underlag som tillater et raskt og smidig spill, og som gjør det mulig for dyktige spillere å utmerke seg med sin overlegne teknikk og spesifikke 3D-ferdigheter. Samtidig bør underlaget ikke være slitende, slik at skader kan unngås. Det er ønskelig med mer konstante forhold over tid.
Deretter ble det gjennomført en rekke testøkter med Loughborough Universitys herrelag i ishockey for å få objektive målinger av de identifiserte spillhendelsene. "Dataene vi samlet inn og innspillene vi fikk, gjorde det mulig for oss å utvikle testmetoder for de fire nøkkelhendelsene i spillet", fortsetter professor James.
Labosport-studien ble avsluttet tidligere i år, og en rapport ble overlevert FIH. I rapporten foreslår testinstituttet at det innføres en ballhastighetstest som vurderer hastighetsendringen til en hockeyball på grunn av interaksjon med spilleflaten under en høyhastighetshendelse, for eksempel en langpasning. I testen vil en luftkanon skyte ut en hockeyball horisontalt med en hastighet på 15 m/s. To par infrarøde tidtakere måler ballens hastighet på to steder.
Labosport foreslår også å bruke en luftkanon til å skyte en ball mot en hockeyflate med en hastighet på 14 m/s og en vinkel på 43 grader. Et høyhastighetskamera fanger opp sammenstøtet, mens videogrammetri-teknikker sporer ballens bane før og etter sammenstøtet. Gjennomsnittshastigheten og -vinkelen for hver bane vil bli beregnet ved hjelp av Gauss' eliminasjonsmetode for å finne ut hvor skrått ballen spretter mot underlaget.
For å finne ut hvordan spilleflaten deformeres når spillerne utfører en 3D-ferdighet, har Labosport foreslått å bruke en testbenk til å belaste en prøve av det øverste laget, som består av et teppe og en støtpute, og måle deformasjonen.
For å måle friksjonen mellom en hockeykølle og underlaget er det foreslått å bruke en kjelke til å trekke tre representative hockeykølleprofiler over underlaget i en regulert hastighet. En følsom lastcelle vil bli brukt til å måle friksjonskreftene som virker på hockeykjelken.
Rapporten er nå distribuert av FIH til andre FIH-akkrediterte testinstitutter og til kunstgressindustrien. "Dette er for å validere forslagene og for å fastslå reproduserbarheten og repeterbarheten til de nye testmetodene. Først da kan de innlemmes i neste utgave av FIHs standarder for kunstgressbaner", sa FIHs anleggssjef Alastair Cox til et publikum tidligere i år.
Forskjellig garn?
Nå er det først og fremst opp til garnprodusentene og kunstgressprodusentene å ta all denne kunnskapen til neste nivå og utvikle kunstgressbaner eller -systemer som har spilleegenskapene til vått gress, men som ikke krever vanning for å oppnå dem. Hvis vi skal tro ryktene, vil de ulike selskapenes forsknings- og utviklingsavdelinger helt sikkert bli satt på prøve.
"Vi står absolutt overfor en utfordring", innrømmer Chris Vandenborre fra Lano Sports. "Hos Lano undersøkte vi allerede i 2017 ytelsen til ikke-vannede kunstgressbaner for hockey med tanke på FIH Global, og vi klarte å utvikle baner som oppfyller alle FIH Globals gjeldende kriterier for felttester.
For ordens skyld vil jeg presisere at dette ikke omfatter noe kriterium for hud-/overflatefriksjon/slitasje, da dette bare er en del av FIHs offisielle laboratorietestprosedyre. Denne utviklingen åpner også for alternativ, tørr, nasjonal FIH-bruk av disse våttestede FIH Global-systemene."
I mellomtiden har FIH satt i gang et nytt utviklingsprogram for å undersøke og kartlegge forskjellene mellom våte og tørre underlag, slik spillerne oppfatter dem, spesielt med tanke på samspillet mellom spilleroverflate, balloverflate og kølleoverflate i en integrert tilnærming. "Det har faktisk blitt klart at FIHs nåværende krav til overflateytelse ikke gir et fullstendig bilde av dette."
Fibre til kunstgressmatter skal ikke bidra til å skli verken i våt eller tørr tilstand. Dette kan bare oppnås ved å velge polymertype samt garnets form og stivhet med omhu.
"I årenes løp har våre teksturerte monofilamentgarn av polyetylen for hockey vist tydelige forbedringer når det gjelder hudslitasje", fortsetter Chris Vandenborre. "Detaljerte justeringer i garnets kjemiske sammensetning, form og dimensjon har gjort dette mulig.
Realistisk sett vil den videre utviklingen innen polyetylenfamilien være en gradvis og trinnvis prosess." Et annet aspekt ved å spille under tørre forhold er et økt behov for slitesterkt materiale. "Selv om fibrillerte fibre generelt anses å slite mindre på huden enn monofilamenter, er de mindre slitesterke og mindre elastiske, noe som gjør dem mindre egnet til formålet.
Selv om tuftingbedriftene er opptatt av å oppfylle FIH-kravene, må de også tilfredsstille kundenes krav om å levere en overflate som fungerer og varer i mange år", legger Vandenborre til.
Hvorfor ikke revurdere nylon, materialet som ble brukt til de første kunstgressbanene noensinne? I likhet med Chris Vandenborre tror ikke Martien Damen fra Condor Grass at nylongarn kommer til å få en renessanse i hockeybaner, i tilfelle andre råmaterialer blir vurdert. "Nylon kan absorbere opptil 10 % av vekten i fuktighet, men en nylonoverflate under tørre forhold er betydelig mer slitende enn polyetylengarnene vi bruker i dag", sier han.
Før i tiden produserte Condor Grass Sport hockeyunderlag av nylon, før de gikk over til å produsere underlag av polyetylengarn. "Nylonkvaliteten har også en tendens til å forringes mye raskere når overflaten ikke fuktes regelmessig", forklarer han.
Leker du med sand?
Både Lano Sports og Condor Grass har hockeyprodukter som kun krever 1 liter vann per kvadratmeter for å oppfylle FIHs globale krav. "Selv om dette reduserer behovet for vann fra 18 000 liter til bare 6 000 liter per vanning per bane, er dette fortsatt mer enn nullkravet FIH ønsker å sette", påpeker Vandenborre.
Martien Damen tror at man kan finne en løsning når hockeymiljøet igjen vil verdsette sandfylte og sanddressede systemer. "Hvis vann ikke lenger får levere egenskapene, vil sand være det neste man tenker på. Du trenger noe som kan støtte opp om vertikaliteten til pelen", forklarer han.
"En ting vi kan vurdere, er å se på formen og dimensjonene på sandpartiklene vi bruker." Damen påpeker at sanddressede systemer er like slitesterke som vannbaserte baner. "Sanddressede baner slites jevnere, ettersom fiberen alltid får støtte."
Alastair Cox bemerker imidlertid at FIH ikke ønsker å støtte bruken av fyll som sliter på spillere og garn. "Vi håper at det nåværende kravet om at overflater i Global-kategorien skal være uten fyll, blir opprettholdt", sier han.
Ideelt sett skal det nye underlaget først testes senest under FIH Hockey5s World Cup i 2024, før det introduseres i World Cup-turneringene og Ungdoms-OL i 2026. Det endelige målet er å ta det i bruk under sommer-OL i 2028. sommer-OL i Los Angeles.
Nå som Labosport har funnet ut hvordan et vått kunstgress skal prestere og hvilke testprosedyrer som kan brukes for å fastslå om kunstgresset er i samsvar med kravene, er spillet i gang for tufting-selskapene for å utvikle et nytt hockeysystem for elitenivå som ikke krever vann i det hele tatt.
